Kongo er selv på tiltalebenken

Opprinnelig var det to nordmenn som var satt på tiltalebenken (og her) i Kisangani. Det er i utgangspunktet intet spesielt eller iboende galt i det. De er anklaget for drap, og selv om deres egen versjon er 100% rett, er det slett ikke uforståelig at det var skjellig grunn til mistanke og grunnlag for å se nærmere på deres befatning i saken og ta dem i avhør. Så langt er alt greitt.

Men måten saken har utviklet seg på er ut i grøfta, ut på jordet og direkte i retning av nærmeste såpeoperette. Det har kommet så mange rare utspill fra aktoratet og endel andre parter i denne saken. Jeg skal ikke skjære alle over én kam, for det er personer der nede som har fått forsiktig ros, men generelt er det lite ærefull behandling.

Det jeg spesielt reagerer på, er etterforskningens manglende holdepunkter for noe som helst. Det er flust med indisier, og det nærmest hagler med påstander, den ene mer særere enn den andre - men hvor er bevisene? En rettsak er ikke bare et spørsmål om å konstruere et påstått hendelsesforløp som får tilhørernes bifall og så har man vunnet. Det handler om å bevise hinsides tvil. Med sin tvilsomme opptreden har påtalemyndigheten i Kisangani og vennene deres ikke bare satt Moland og French på tiltalebenken, men de har også satt seg selv og hele resten av Kongo på tiltalebenken.

I stedet for å gjøre allverdens rasistiske besserwissere til skamme og vise at Kongo klarer å holde en rettferdig rettsak - med norske journalister som tilskuere - har de spilt ballen rett i fanget på de samme rasistene og nærmest bevist alle deres fordommer. De norske journalistene har gitt kongolesisk rett stort - men ikke uendelig - spillerom. Dessuten vil jeg tippe at de har holdt litt tilbake på kruttet mens de - og de to nordmennene - sitter der nede. La meg tippe at det kommer mer frem etterhvert.

Det verste er at det ikke er nordmenn som har sørget for at det er der de er ... det har de klart helt og holdent alene.

Jeg har endret mening

Jeg mente tidligere at det ikke var noe prinsippielt i veien for at ikke det kongolesiske rettssystemet (og her) skulle fungere rettferdig. Men jeg har begynt å tvile.

Det som har fått meg til å tvile er sirkuset i retten. Det er pengekravene fra alle og enhver som har hatt noe med saken å gjøre - pengekrav som synes å øke dag for dag i en slags manisk runddans der erstatningspenger fra Norge skal drysses ned over alt og alle. Det er tolkekaoset. Det er momentene til advokaten - for selv om han til tider er akkurat like usmakelig i argumentasjonen som endel norske advokater, så har han et poeng i at det er endel ting som burde vært gjort, og om ikke aktoratet har tatt en blodprøve (de har neppe tørket vekk alt blodet) eller fått en ekspertuttalelse på at skuddsåret matcher våpen og avstand, så har de ikke gjort jobben sin.

Utfra pressedekningen fremstår saken mer og mer som en diger melkeku for lokale interesser. Jeg synes ikke det er det spor rart at de ikke får tak i kompetent tolk, for journalistene har sikkert kjøpt opp alle de beste tolkene til langt høyere lønninger. I tillegg er det utgifter til sjåfører, sikkerhetsvakter, overnatting, reise, mat, alskens øvrighetspersoner som skal bestikkes. Noen av prisene journalistene har fortalt om høres nesten «norske» ut, men utfra alt jeg har hørt om Kongo og den delen av Afrika burde kostnadene være beskjedne.

I ettertid er det ikke det spor rart at man ikke ville slippe nordmennene fra byen, men holde rettsaken der, for nordmennene er jo en liten gullgruve så lenge det varer. Og lenge tror jeg det kommer til å vare, for her er det penger å tjene.

Hovedspørsmålet er om de er skyldige. Det vet jeg ikke, men jeg hadde sett for meg at det var mindre sirkus og mer fokus på skyldspørsmål og beviser. For min egen del, tror jeg jo mer sirkus det er, jo mindre er sannsynligheten for at de egentlig er skyldige.