USA gråter over Karzais legitimitet

Men fortvil ikke ... det er nok bare krokodilletårer. Mange regimer opp igjennom tidene har mindre enn tvilsom legitimitet, uten at USA har brydd seg nevneverdig med det. Vi kan jo nevne i fleng Pinochet-Chilet (imotsetning til Allende), Sjahen-Iran (I motsetning til Mosaddeq-Iran), El Salvador, juntaen i Hellas ... lista kunne gjøre endel lengre, men du ser tegningen.

På den litt mindre ekstreme delen av lista kommer Afghanistan under Karzai. Han er ikke av de verste tid og sted tatt i betraktning, men det fosser jo ikke akkurat et overskudd av legitimitet ut av ham, da.

Men av en eller annen grunn har USA plutselig ervervet seg noen moralske skrupler med en kvasidiktator med halvlange fingre i stemmeurnene. Min første tanke var: "Jøss, verden har fremdeles noen overraskelser i vente".

Dette ligger tett opp til nyheten om at Galbraiht ønsker Karl Eide sparket fra FN-jobben (og her og her) i Afghanistan. Eide er visstnok «for status quo» og ikke tøff nok mot Karzai og stemmejukset. Kjenner jeg Eide rett, er han realist og ønsker å bygge konstruktivt i riktig retning på grunnlag av realitetene. Hva er vel galt med det?

Problemet ligger nok ikke i manglende og vaklende demokrati, men i at USA ikke vil ha Karzai. Da de engang i tiden ville ha han, fikk ikke demokratiet og folkevilje stå i veien for hans vei til makten. Nå vil de ha ham bort, og da er demokratiet en god unnskyldning for å tuppe ham ut. Poenget er nemlig at Karzai har vist langt større vilje og evne som en «stayer» enn det USA ønsker, og en forutsetning for at han skal overleve, er at han har flere ben å stå på enn bare støtte fra USA. Han har kort og godt blitt for selvstengig. Etter hva ryktene sier, har de bedt ham i temmelig direkte ordelag om å stikke, men han har bygget alianser med krigsherrer som har levert «valgseieren» til ham. Tja, rett nok var det ikke noe mønstervalg, men det er heller ikke å forvente i de strøk av verden, uten at USA har latt seg plage av slikt tidligere.

USA ønsker seg vistnok Abdullah Abdullah, som var «utenriksminister» i Nord-alliansen før og under invasjonen. En forfinet og sofistikert fyr som sikkert er en utmerket person - ja rent bortsett fra at jeg får en god porsjon skepsis til en person som stiller som USAs kandidat.

Hvem er taperen i alt dette? Eide? Egentlig ikke, for det er bedre å bli tuppet ut på falsk grunnlag fordi man er konstruktiv og rettsinnet. Afghanistan? Selvfølgelig, men de har vært taperen siden 70-tallet, så det er ingen overraskelse. Karzai? Næ, han overlever nok. USA? Muligens, men de har selv manøvrert seg inn i dette garnet.

Men den største taperen er demokratiet. Enda en gang tar man seg friheter på bekostning av demokratiet - ja, fra begge sider i saken. Det er noen som tror at demokrati er som rent vann og billig energi - det er gratis, evig, uoppbrukelig, og det kan motstå og overleve enhver tilsnikelse og misbruk. Men den dagen man innser at demokrati var en ting som hørte fortiden til, noe som var hadde «sin storhetstid» på 1800- og 1900-tallet, den dagen er det kanskje noen som innser at det var nettopp slik oppførsel som USA legger for dagen nå som drepte demokratiet: Man heier overfladisk når man føler for det, og man ignorerer det når man føler for det, og man tramper på det med patetiske unnskyldninger når man føler for det.