Bankene ble reddet fra sin krise. Selv om banksjefene nå kan sove godt om natta i forvissning om at fallskjermene deres er trygge, så betyr ikke det at finanskrisa er over for oss andre. Fordi man kom i gang med redningstiltak så sent - de ble mekket sammen i løpet av noen timer forrige uke, til tross for at kritiske røster hadde påpekt systemets labilitet og sårbarhet i mer enn ett år - så har stemningen snudd, og alle er inneforstått med at det bærer mot resesjon.
De eneste som «slipper unna» er bankene. Om du har følelsen av å stå på dekket til Titanic og se den siste livbåten legge fra, fyllt med banksjefer og finansdirektører, så har du sannsynligvis oppfattet det helt riktig.
Bankene burde fått lov til å gå under - det ville gjøre krisa verre, javel, men den kommer okke som. Det som nå har skjedd, er at bankene overlever, og vi andre må betale dobbelt: både for vår egen private lånefest og for bankenes råtne lån til andre. Hvor ble det av provisjonene på de lånene? Hint: se skattelistene. Lånene våre forsvinner ikke, samtidig som vi må betale for bankene, og sjefene deres og eierne og alle de andre som slipper nesten skadesløst unna. Det vi trenger er regulering av finansmarkedet - det vil si, vi trengte det allerede på nitti-tallet - eller rettere sagt, dereguleringen på åtti-tallet (Husker du «Høyrebølgen»?) var på kursendring mot det finanshavariet vi nå opplever. La bankene gå konk, lånene er sannsynligvis det aller siste som forsvinner, skulle jeg tro. Eller bedre, la Staten kjøpe seg inn i eller overta de bankene som ikke klarer å styre sitt eget bo.
Enda bedre hadde det vært å nasjonalisere hele bank og forsikringsbransjen. Tross alt, dette er en nasjonal infrastruktur som ikke vi kan la finansakrobatene få lov til å leke seg med. Like lite som vi kunne leve med å privatisere veinettet, så hver millionær kunne skalte og valte med hver sin riksvei, like lite har vi råd til at den finansielle infrastrukturen i Norge er privatisert. Nasjonalisér!
torsdag 16. oktober 2008
Nå kan ikke McCain lengre slå Obama med rene midler
Nei, McCain tok ikke igjen Obama, selv om han ikke falt igjennom. Jeg er overrasket over hvor dårlig McCain gjør det på disse debattene. Der Obama har konsistente resonnementer og faktisk gir mening og som fokuserer på problemene, der har McCain løsrevne talking points, emosjonell nøkkelord på spissen, platte selvfølgeligheter - det er faktisk vanskelig å følge et resonnement hos ham, for det er vanligvis ikke der. Dessuten blunker han nesten hele tiden - og det er ikke tillitsvekkende. Likevel, forskjellen mellom logisk resonnerende demokrater og emosjonelt virkelighetsfjerne republikanere var den samme som i de to forrige valgene - men som McCain selv sa: han er ingen Bush.
Men det vesentlige er ikke hvem som stemmer, men hvem som styrer avstemningsmaskinene, for å parafrere Stalin. Dessuten er det fremdeles mulig for at en «october surprise» kan snu hele valgkampen på hodet.
Grunnfjellet av republikanerne er så intenst hatske i sitt syn på Obama at enkelte valgmøter minner om en lynsjing. McCain og Palin er tidvis subtile i hvordan de pisker opp stemningen, men de gjørelite (og i Palins tilfelle intet) for å roe gemyttene. Jeg frykter at det ender med at en galning skyter Obama. Det vil gi opptøyer over hele USA, som igjen gjør at valget må utsettes. Det finnes ingen presedens for det, men i nye situasjoner må man improvisere. Man får håpe at det ikke skjer, men jeg frykter.
Men det vesentlige er ikke hvem som stemmer, men hvem som styrer avstemningsmaskinene, for å parafrere Stalin. Dessuten er det fremdeles mulig for at en «october surprise» kan snu hele valgkampen på hodet.
Grunnfjellet av republikanerne er så intenst hatske i sitt syn på Obama at enkelte valgmøter minner om en lynsjing. McCain og Palin er tidvis subtile i hvordan de pisker opp stemningen, men de gjørelite (og i Palins tilfelle intet) for å roe gemyttene. Jeg frykter at det ender med at en galning skyter Obama. Det vil gi opptøyer over hele USA, som igjen gjør at valget må utsettes. Det finnes ingen presedens for det, men i nye situasjoner må man improvisere. Man får håpe at det ikke skjer, men jeg frykter.
onsdag 15. oktober 2008
De er så ufattlige lette å gjennomskue
For få dager siden stod bank-kaksene med godt innøvd panikk og redsel i blikkene og tryglet om å bli reddet - noe de ble med dine og mine skattekroner. Nå er de tilbake i gamle vaner igjen, og subber somlende med føttene fremfor å sette ned sine egne renter etter at styringsrenten ble senket. De ble selv reddet, men å forsøke å strekke ut en hjelpende hånd til andre ... neeeei ... slikt krever evne til medlidenhet og empati. Så mye for å lære noe. De er ikke helt alene i denne adferden. Da matmomsen ble satt ned, så gikk ikke prisene like mye ned, når oljeprisen gikk ned, så gikk ikke bensinprisen like mye ned.
De er flinke til å være raske med å sette prisene opp, men de slumser litt halvfraværende med å huske på å justere dem ned når råvarer, skatter og styringsrenten går ned. Men det aller verste og mest fornærmende er egentlig at de tror vi ikke merker det, og at de later som de blir indignert og såret når vi påpeker det.
Kanskje burde vi latt bankene gått overende, så de kunne ha lært. Men læringsmessig ville det vært fånyttes, for disse menneskene kommer ikke til å lære noe, de kommer til å fôre seg feite og gode på andres surt opptjente midler enten det kommer redningspakker eller ikke. Så redningspakkene er bare ekstra bonus-feitekurer for finansakrobatene som allerede har mest. La heller bankene gå under ved egen inkompetente hjelp, og bruk pengene på å støtte folk direkte. Dessverre ville det vel ikke avhjelpe noe, for liksom med rotter og kakkerlakker er det nettopp de ekleste og grådigste blant oss som også har det sterkeste selvoverlevelsesinstinktet.
De er flinke til å være raske med å sette prisene opp, men de slumser litt halvfraværende med å huske på å justere dem ned når råvarer, skatter og styringsrenten går ned. Men det aller verste og mest fornærmende er egentlig at de tror vi ikke merker det, og at de later som de blir indignert og såret når vi påpeker det.
Kanskje burde vi latt bankene gått overende, så de kunne ha lært. Men læringsmessig ville det vært fånyttes, for disse menneskene kommer ikke til å lære noe, de kommer til å fôre seg feite og gode på andres surt opptjente midler enten det kommer redningspakker eller ikke. Så redningspakkene er bare ekstra bonus-feitekurer for finansakrobatene som allerede har mest. La heller bankene gå under ved egen inkompetente hjelp, og bruk pengene på å støtte folk direkte. Dessverre ville det vel ikke avhjelpe noe, for liksom med rotter og kakkerlakker er det nettopp de ekleste og grådigste blant oss som også har det sterkeste selvoverlevelsesinstinktet.
mandag 13. oktober 2008
Krugman er en verdig prisvinner
Så gikk «Nobelprisen» i økonomi til Paul Krugman, som er en meget verdig vinner, spesielt tatt i betraktning den nedsmeltningen av verdensøkonomien som vi ser rundt oss akkurat i disse dager.
Han gjorde det i det minste ikke halvveis
Skal vi se ... i 142 km/t braser han gjennom skiltet med 50 km/t-grense i etterkant av en forbikjøring, og ender etter mange rundtkast 150 meter bortenfor - rett nok i en 70 km/t-sone. Det var over midnatt, og han var på vei til sin mors 90-årsdag. De fleste 90-åringer jeg kjenner pleier ikke å la markeringen vare til over midnatt, men Jörg Haiders mor måtte vel det, for sønnen boltret seg blant halvnakne skjønnheter på et relasesparty for et halvtvilsomt magasin. Han hadde vel ikke tid til henne tidligere på kvelden. Hvorfor har jeg en magefølelse av at vi ikke trenger å vente på prøvene fra målingen av alkohol i blodet hans ...?
Det burde kvalifisere for en Darwin-award. Politikken og holdningene hans vil jeg i alle fall ikke savne - sannsynligvis ikke kjøremønsteret hans heller.
Det burde kvalifisere for en Darwin-award. Politikken og holdningene hans vil jeg i alle fall ikke savne - sannsynligvis ikke kjøremønsteret hans heller.
Please panic now!
Så er altså kjøpefesten på Island over, børsen er stengt og det er reell frykt for at hele øya går konkurs. IMF kommer sikkert og hjelper til, og en og annen stormakt er sikkert villig til å betale godt for å leie Keflavik-basen som USA har forlatt. Island har tross alt en ypperlig plassering i Nord-Atlanteren. Islendingene har god utdanning, bra med energi, og de er flinke til å overleve på små ressurser, så de kommer nok ned på beina.
At man hamstrer nå, kommer imidlertid til å forsterke problemene, for man sender de siste pengene ut av landet i frykt for prisene på importvarer går opp og at de ikke blir å oppdrive. Panikkhamstring er i sannhet den beste måten å skaffe seg varemangel på.
Kommer problemene hit? Kanskje. Men islandske banker var i særklasse blant de aller yappeste til å kjøpe seg opp i øst og vest med høy sigarføring. Pengene de betalte med hadde de lånt av hverandre, så i praksis var det et pyramidespill. Det hele er bare enda ett argument for regulering av finanssystemet - som om vi ikke hadde nok argumenter fra før. Nei, jeg tror ikke norske banker er like sårbare som de islandske.
Det ble sagt at Island er et dyrt land, til og med dyrere enn Norge er det blitt hevdet. Kanskje det er på tide å tenke på å reise dit? Det er sikkert billigere der nå.
At man hamstrer nå, kommer imidlertid til å forsterke problemene, for man sender de siste pengene ut av landet i frykt for prisene på importvarer går opp og at de ikke blir å oppdrive. Panikkhamstring er i sannhet den beste måten å skaffe seg varemangel på.
Kommer problemene hit? Kanskje. Men islandske banker var i særklasse blant de aller yappeste til å kjøpe seg opp i øst og vest med høy sigarføring. Pengene de betalte med hadde de lånt av hverandre, så i praksis var det et pyramidespill. Det hele er bare enda ett argument for regulering av finanssystemet - som om vi ikke hadde nok argumenter fra før. Nei, jeg tror ikke norske banker er like sårbare som de islandske.
Det ble sagt at Island er et dyrt land, til og med dyrere enn Norge er det blitt hevdet. Kanskje det er på tide å tenke på å reise dit? Det er sikkert billigere der nå.
Tre år et et godt estimat
Det er et kanskje godt estimat at det vil ta tre-fire år med ubehageligheterfør vi er igjennom denne krisa - dersom den utvikler seg til en full resesjon. Det er erfaringsdata som understøtter dette, men det kan også bli en selvoppfyllende profeti at det må gå like ille og ta like lang tid som de 3-4 siste gangene det har vært resesjon. La meg tippe at de finner ut at vi er rundt seks måndeder inne i problemene allerede, og at det fremdeles er ett år til bunnen er nådd, og at det deretter er halvannet år med ettervirkninger får vi er tilbake til normalen. Det er dersom vi kun ekstrapolerer fra tidligere tider.
Det som er langt mer interessant er hva som kommer til å bli spesielt med denne krisa, for det er alltid noe som er spesielt eller særegent. Blir det krisen der man nasjonaliserte alle bankene. Blir det krisen der man innførte den skatten på valuttatransaksjoner som Attac ønsker? Blir det krisen der kapitalismen blir like diskreditert som kommunismen er blitt? Blir det krisen som leder inn i totalitære regimer eller en krig?
Det er forbausende lett å spå når man bare ekstrapolerer eksisterende trender. Det som er vanskelig er å forutsi nye trender og brudd i eksisterende trender.
Det som er langt mer interessant er hva som kommer til å bli spesielt med denne krisa, for det er alltid noe som er spesielt eller særegent. Blir det krisen der man nasjonaliserte alle bankene. Blir det krisen der man innførte den skatten på valuttatransaksjoner som Attac ønsker? Blir det krisen der kapitalismen blir like diskreditert som kommunismen er blitt? Blir det krisen som leder inn i totalitære regimer eller en krig?
Det er forbausende lett å spå når man bare ekstrapolerer eksisterende trender. Det som er vanskelig er å forutsi nye trender og brudd i eksisterende trender.
McCains kampanje i ukontrollert spinn
VG bringer idag nyheten om at McCain skal starte å ta til motmæle mot Obama i neste debatt, og at han skal «whip his you-know-what». Jeg fniser ... han skal bli verbalt brutal og ta av hanskene og ta stille til et oppgjør og alt det der ... men han klarer ikke å si «ass» offentlig. Det er hva jeg vil kalle et dobbelt budskap, og slikt virker mot sin hensikt.
Og ærlig talt, det er noe patetisk med en presidentkandidat som begynner å rulle opp ermene først i tredje debatten, tre uker før valget. Og i virkeligheten har McCain tatt av silkehanskene for flere måneder siden, og han har siktet gjentatte ganger under beltestedet. Det er bare at han ikke har fått inn noe slag.
At han kommer og sier at nå gjelder det, og først nå skal han ta i, er like troverdig som å hevde at det var «best av tre» når du taper. I virkeligheten forsøker McCain å sette en ny tone i valgkampen - glem alt til nå, det er først nå det starter. Yeah, right! Problemet er at hans valgkamp har gått inn i en dødsspiral og han trenger sårt å starte på ny frisk. Høydepunktet i de doble budskapene var da han forsvarte Obama som en bra person, foran et publikum som buet. Først pisker man opp stemningen til en riktig så hatsk piraya-stim, og så kommer McCain selv og sier det motsatte - det må være lærebokversjonen av inkonsistent budskap.
At valgkampen går dårlig behøver forresten ikke å bety at han ikke bli president, men det er et helt annet tema.
Og ærlig talt, det er noe patetisk med en presidentkandidat som begynner å rulle opp ermene først i tredje debatten, tre uker før valget. Og i virkeligheten har McCain tatt av silkehanskene for flere måneder siden, og han har siktet gjentatte ganger under beltestedet. Det er bare at han ikke har fått inn noe slag.
At han kommer og sier at nå gjelder det, og først nå skal han ta i, er like troverdig som å hevde at det var «best av tre» når du taper. I virkeligheten forsøker McCain å sette en ny tone i valgkampen - glem alt til nå, det er først nå det starter. Yeah, right! Problemet er at hans valgkamp har gått inn i en dødsspiral og han trenger sårt å starte på ny frisk. Høydepunktet i de doble budskapene var da han forsvarte Obama som en bra person, foran et publikum som buet. Først pisker man opp stemningen til en riktig så hatsk piraya-stim, og så kommer McCain selv og sier det motsatte - det må være lærebokversjonen av inkonsistent budskap.
At valgkampen går dårlig behøver forresten ikke å bety at han ikke bli president, men det er et helt annet tema.
Norge - verdens navle
Jeg må fnise over fokuset i VG denne saken har fått i norske medier (Dagbladet er litt bedre), men egentlig burde jeg heller gråte. Hele den peruvianske regjeringen går av på grunn av korrupsjon, og her i Norge er den hovedvinklingen på dette at et norsk firma er involvert. Det er så lokalavisaktig. Nyheten er ikke så viktig, bare nordmenns deltakelse - og om det ikke er noen nordmenn involvert, så er det ikke nyhetsverdig. Jordskjev i Langtvekkistan? Da kan overskiften bli noe slikt som «Lise (19) i nabolandet merket ingenting».
Litt ekstra urovekkende er det at Erik Solheim også ser ut til å være del av dette problemet, for ha sier «Det kan være et godt tegn, uten at jeg kjenner den innenrikspolitiske situasjonen.» Det er en generell uttalelse som sier noe slikt som at vi bryr oss om korrupsjon men ikke om Peru, og derfor høres det ut som en bra nyhet.
Det er mange vinklinger som er både interessante og viktige, og som ville hjelpe med å forstå verden. Selv om det ikke er president Alan Garcia, men statsministeren som går av, må dette også være et nederlag for presidenten, som kommer fra samme parti: APRA. Dette regimet har vært en av de få gjenværende støttespillerne til USA i Latin-Amerika - verdensdelen som tidligere var USAs bakgård. At dette skjer nå, er kanskje en indikasjon på at det går nedover med USAs venner også der. Peru er også kanskje det landet som sammen med Colombia har stått i sterkest i opposisjon til Venezuelas karismatiske og uortodokse president Hugo Chavéz. Jeg har ikke nok kunnskap til å si hvilke andre vinklinger denne saken kan ha, men å ensidig å fokusere på hva den peruvianske korrupsjonssaken betyr for Norge omdømme er ... navlebeskuende.
Litt ekstra urovekkende er det at Erik Solheim også ser ut til å være del av dette problemet, for ha sier «Det kan være et godt tegn, uten at jeg kjenner den innenrikspolitiske situasjonen.» Det er en generell uttalelse som sier noe slikt som at vi bryr oss om korrupsjon men ikke om Peru, og derfor høres det ut som en bra nyhet.
Det er mange vinklinger som er både interessante og viktige, og som ville hjelpe med å forstå verden. Selv om det ikke er president Alan Garcia, men statsministeren som går av, må dette også være et nederlag for presidenten, som kommer fra samme parti: APRA. Dette regimet har vært en av de få gjenværende støttespillerne til USA i Latin-Amerika - verdensdelen som tidligere var USAs bakgård. At dette skjer nå, er kanskje en indikasjon på at det går nedover med USAs venner også der. Peru er også kanskje det landet som sammen med Colombia har stått i sterkest i opposisjon til Venezuelas karismatiske og uortodokse president Hugo Chavéz. Jeg har ikke nok kunnskap til å si hvilke andre vinklinger denne saken kan ha, men å ensidig å fokusere på hva den peruvianske korrupsjonssaken betyr for Norge omdømme er ... navlebeskuende.
søndag 12. oktober 2008
Virker, virker ikke, virker, virker ikke
Kommer redningspakken som regjeringen har laget til å virke? Tja, si det. Jeg vet ærlig talt ikke. Det kommer til å surre med ynking over at det er for lite, kommer for sent og ikke treffer rett. Samtidig vil det bli bejublet som den store løsningen av andre. Jeg tror mange har motiver for sin argumentasjon - motiver som er mer eller mindre skjult.
Jeg har foreløpig bare to synspunkter på det: Først, jeg tror ikke det er noen gitt å ha god nok oversikt og innsikt i hvordan økonomien fungerer idag til å si om dette kommer til å virke eller ei. Til det er økonomien for kompleks, den endrer seg for raskt, og den er for tett koblet med andre aktører som man ikke har kontroll over. Så med andre ord, alle de skråsikre gjøre neppe annet enn å synse.
Dernest, jeg frykter - som jeg tidligere har skrevet - at økonomene nå har gått inn i en «går til helvete-modus», og så lenge vi ikke har sett det like ille som det har vært på de siste 3-4 børskollapsene og resesjonene, så er de overbevist om at det skal lengre ned. Dermed blir kollapsen selvoppfyllende, dessverre.
Jeg har foreløpig bare to synspunkter på det: Først, jeg tror ikke det er noen gitt å ha god nok oversikt og innsikt i hvordan økonomien fungerer idag til å si om dette kommer til å virke eller ei. Til det er økonomien for kompleks, den endrer seg for raskt, og den er for tett koblet med andre aktører som man ikke har kontroll over. Så med andre ord, alle de skråsikre gjøre neppe annet enn å synse.
Dernest, jeg frykter - som jeg tidligere har skrevet - at økonomene nå har gått inn i en «går til helvete-modus», og så lenge vi ikke har sett det like ille som det har vært på de siste 3-4 børskollapsene og resesjonene, så er de overbevist om at det skal lengre ned. Dermed blir kollapsen selvoppfyllende, dessverre.
Å lede er ikke å vinne
Meningsmålingene (og her og her) viser at Obama ikke bare leder, men faktisk drar ifra McCain på meningsmålingene. Hvorvidt det leder frem til at han faktisk blir president er slett ikke sikkert. Det er mange faktorer som må tas med i dét regnskapet:
Hvem som vinner er avhengig av så ufattelig mye mer enn hvem som ønsker å stemme hva. Jeg ser ikke bort fra at valget blir en overraskelse, hvorpå synserne umiddelbart starter å lete etter årsaken til at Obama ikke fikk så mange stemmer som meningsmålingene sa han skulle hatt: Kanskje var det rase? kanskje var det Palin som fikk dette berømte «grunnfjellet» av verdikonservative republikanere til å materialisere seg utpå nok en valgnatt? En eller annen forklaring dukker sikkert opp i grevens tid og eliminerer behovet for å vurdere om det har vært valgfusk dersom valgresultatet ikke stemmer med meningsmålingene.
Og så er det jo oggå mulig at valgresultatet blir i overensstemmelse med meningsmålingene.
- I USA er det dessverre like viktig å skremme folk fra å stemme som å få dem til å gjøre det. Mange steder konfronteres man på hvorvidt man har stemmerett når man møter opp for å stemme. Har du en utestående parkeringsbot? ... henger etter i husleia? tsk-tsk ... du vet vel at politiet sjekker for slikt i køen inn til stemmelokalet? Tradisjonelt har republikanerne vært flinkest til å gjøre dette i demokratiske områder.
- Dersom du har gjort det skyldig i et lovbrudd av en viss grad av alvor - felony - mister du stemmeretten permanent. Det lyder rart for oss, men i det minste er det en regel som gjelder alle, ikke sant? Vel ... nei. De svarte i USA har «likere» navn enn hvite, fordi de har «arvet» etternavnene fra sine forfedres slaveeiere, derfor er Washington, Jackson, Armstrong osv idag «svarte» etternavn, selv om det opprinnelig var plantasjeeierfamilier av engelsk opprinnelse. Når delstaten vasker ut «felons» fra manntallet, så går det ofte flere med samme navn. Og vasker man i tillegg litt grundigere i demokratiske områder ... ja, så kan man signifikant forskyve maktbalansen. Resultatet er at mange grunnløst mister sin stemmerett, og oppdager det ikke får på selve valgdagen når det er for sent å rette på.
- Avstemningen er tatt over av datateknologi, og mange har demonstrert hvor lett det er å manipulere avstemningsmaskinene. Ingen har idag vist at disse maskinene fungerer så godt at man kan stole på eller etterprøve resultatet. Om maskinen etter valget kommer opp med et tall, er det intet man kan gjøre utover å akseptere det. Ved tidligere valg har man vist statistisk utfra valgdagsmålinger at det har vært valgfusk - det er bare ingen som ønsker å rote i det.
- Systemet i USA er lagt opp til at vinneren i en delstat får alle delegatene, og dermed er det stor gevinst å hente på å jukse selv noen få prosent. I 2000 var det nettopp i Florida tilsynelatende bare noen få hundre stemmer som skilte. Ettersom de stoppet omtellingen like får den hadde bikket seieren over til Gore, så gikk alle de 25 stemmene til Bush. Systemet kunne ikke bedre ha favorisert juks om det så var designet for det.
- Det er vanskelig å forhåndsstemme, noe som favoriserer de som reiser minst og de som bor på mindre steder. I de store byene har vi tidligere sett at man har hatt køer foran stemmelokalene på mangfoldige timer, og mange snur når de ser køen. Litt færre som stemmer. Republikanere trekker på skuldra og påpeker at om de ikke gidder å stemme så .... Men om du er 70 år og har svak helse og køen er åtte timer lang? En undersøkelse viste at sjongleringen av fordelingen av avstemningsmaskiner favoriserte republikanerne.
- Det er også vanskelig å fjernstemme, og det favoriserer de som bor i USA over de som bor utenlands. Demokratene knuser republikanerne blant ikke-amerikanere, så man kan anta at amerikanere i utlendighet er mer bereist og mer influert av holdninger utenlands, og dermed heller mest mot demokratene. Gjør det litt vrient å stemme utenlands fra, og vips, enda litt færre demokrater. Unntaket er i de væpna styrker, der det er svært så enkelt å stemme - men der er det også en overvekt av republikanere, sies det.
Hvem som vinner er avhengig av så ufattelig mye mer enn hvem som ønsker å stemme hva. Jeg ser ikke bort fra at valget blir en overraskelse, hvorpå synserne umiddelbart starter å lete etter årsaken til at Obama ikke fikk så mange stemmer som meningsmålingene sa han skulle hatt: Kanskje var det rase? kanskje var det Palin som fikk dette berømte «grunnfjellet» av verdikonservative republikanere til å materialisere seg utpå nok en valgnatt? En eller annen forklaring dukker sikkert opp i grevens tid og eliminerer behovet for å vurdere om det har vært valgfusk dersom valgresultatet ikke stemmer med meningsmålingene.
Og så er det jo oggå mulig at valgresultatet blir i overensstemmelse med meningsmålingene.
Et begrenset forsvar for Palin
Jeg synes Palins standpunkter er uspiselige, ultrakonservative som de er, men la meg likevel komme med et forsvar for henne. Det er så lett for at alle «me-too'ene» i nyhetskarusellen kaster seg på kritikken når de får teften av blod. Det er mye å ta tak i rundt Palins liv og virke, men etterhvert synes jeg at kritikken har tatt helt av. Jeg så noen som kritiserte at hun hadde kjøpt brillene billig hos en lokal optiker, og det er et grelt og ekstremt eksempel på nivået.
Den typen kritikk er ikke bare patetisk, den virker også mot sin hensikt. Om man ikke kan holde seg til saklig kritikk, så får man heller finne et annet tema å konsentrere seg om.
Kjernen er at Sarah Palin er «folkelig» - og mange av hennes attributter og meninger er tett koblet mot det: hockey-mom, småbyordfører, missekonkurransedeltaker, elgjeger mm. Bare fordi det ikke er slik du eller jeg ville oppført oss, så er det ikke «galt» Og forresten, strengt tatt mistenker jeg at hennes livsstil ligger tettere opp til din og min, enn livsstilen til resten av den politiske eliten i USA. Når vi på sviktende grunnlag latterliggjør det, dytter vi bare fra oss de som faktisk verdsetter slikt. Verden er faktisk ikke så svart-hvit at alt som Palin er eller har tatt i nødvendigvis må være galt eller ondt eller dumt. Toleranse er ikke bare noe som skal vises våre venner, det er også noe vi selv skal utvise overfor våre motstandere.
Republikanerne vektlegger følelser i politiske valg i langt større grad enn demokratene. Partiledelsen vet det, og fyrer opp så godt de kan, både ved å forsøke å koble Obama med alt som er negativt ladet (svart, terrorisme, arabisk, liberal, muslim, elitistisk osv ... joda, mye av det er faktisk feil), men også ved å koble sine egne kandiater med alt som er positivt ladet (krigshelt, fremgang, småbyliv, kirkeliv osv). Det som nå er i ferd med å skje, er at det dannes en ultrakonservativ minoritet i USA, en gruppe på kanskje 20-30% som kommer til å føle seg forrådt, og som kan komme til å danne seg sin egen dolkestøtsteori.
Jeg kan ikke se noen nytteverdi i å hause opp høyresidens følelser - da blir de bare flere og bitrere. Det er tross alt flust opp med gode og saklige argumenter. Så vær så snill ... hold et saklig nivå på kritikken av alle politikere, også Sarah Palin. At hun refererer til sin sønn med Downs syndrom er å gi av seg selv og sin egen erfaring. Selv om jeg er aldri så uenig med henne i sak, så kan jeg ikke annet enn å respektere det som en legal argumentasjon i valgkampen.
Den typen kritikk er ikke bare patetisk, den virker også mot sin hensikt. Om man ikke kan holde seg til saklig kritikk, så får man heller finne et annet tema å konsentrere seg om.
Kjernen er at Sarah Palin er «folkelig» - og mange av hennes attributter og meninger er tett koblet mot det: hockey-mom, småbyordfører, missekonkurransedeltaker, elgjeger mm. Bare fordi det ikke er slik du eller jeg ville oppført oss, så er det ikke «galt» Og forresten, strengt tatt mistenker jeg at hennes livsstil ligger tettere opp til din og min, enn livsstilen til resten av den politiske eliten i USA. Når vi på sviktende grunnlag latterliggjør det, dytter vi bare fra oss de som faktisk verdsetter slikt. Verden er faktisk ikke så svart-hvit at alt som Palin er eller har tatt i nødvendigvis må være galt eller ondt eller dumt. Toleranse er ikke bare noe som skal vises våre venner, det er også noe vi selv skal utvise overfor våre motstandere.
Republikanerne vektlegger følelser i politiske valg i langt større grad enn demokratene. Partiledelsen vet det, og fyrer opp så godt de kan, både ved å forsøke å koble Obama med alt som er negativt ladet (svart, terrorisme, arabisk, liberal, muslim, elitistisk osv ... joda, mye av det er faktisk feil), men også ved å koble sine egne kandiater med alt som er positivt ladet (krigshelt, fremgang, småbyliv, kirkeliv osv). Det som nå er i ferd med å skje, er at det dannes en ultrakonservativ minoritet i USA, en gruppe på kanskje 20-30% som kommer til å føle seg forrådt, og som kan komme til å danne seg sin egen dolkestøtsteori.
Jeg kan ikke se noen nytteverdi i å hause opp høyresidens følelser - da blir de bare flere og bitrere. Det er tross alt flust opp med gode og saklige argumenter. Så vær så snill ... hold et saklig nivå på kritikken av alle politikere, også Sarah Palin. At hun refererer til sin sønn med Downs syndrom er å gi av seg selv og sin egen erfaring. Selv om jeg er aldri så uenig med henne i sak, så kan jeg ikke annet enn å respektere det som en legal argumentasjon i valgkampen.
Hjerterått i finanskrisen
Dette er hjerterått, men forvent at vi ser flere slike nyheter i ukene og månedene (og kanskje årene) fremover. Det som de nykonservative så vakkert har kalt «den usynlige hånd» er i bunn og grunn en solid porsjon grådighet krydret med egoisme og pakket inn som almennytte. «Greed is, for the lack of a better word, good» som Gordon Gekko formulerte det.
Når nå pengekista er tom, revner de sukkersøte reklamebildene, og de virkelige holdningene kryper frem. Da er det underordnet at gamle oldemor må ligge en måned ekstra på likhuset, for nå er det pengene som er viktigst. Men ikke la deg lure, det har vært slik hele tiden, det var bare ikke så synlig før. Det er ikke lengre så innpakket i vakre ord og edle utadrettede motivasjoner.
Vent å se flere slike ting senere - og det kan bli temmelig uestetisk. Sydenturister som har strandet i ferieparadiset som viser seg å være feriehelvetet den dagen charterselskapet går konkurs og kredittkortene ikke lengre virker. Finne naboen tiggende på gata. Soldater som man ikke lengre har råd til å hente hjem, selv ikke de levende. Når det ikke er drittungene i nabolaget som går på epleslang, men mafiaen som skal selge frukten på svartebørsen. Når parkene blir potetåkre. Jeg tror ikke det går så langt denne gang, men la oss ikke underslå at det er i den himmelretningen vi for øyeblikket seiler.
Når nå pengekista er tom, revner de sukkersøte reklamebildene, og de virkelige holdningene kryper frem. Da er det underordnet at gamle oldemor må ligge en måned ekstra på likhuset, for nå er det pengene som er viktigst. Men ikke la deg lure, det har vært slik hele tiden, det var bare ikke så synlig før. Det er ikke lengre så innpakket i vakre ord og edle utadrettede motivasjoner.
Vent å se flere slike ting senere - og det kan bli temmelig uestetisk. Sydenturister som har strandet i ferieparadiset som viser seg å være feriehelvetet den dagen charterselskapet går konkurs og kredittkortene ikke lengre virker. Finne naboen tiggende på gata. Soldater som man ikke lengre har råd til å hente hjem, selv ikke de levende. Når det ikke er drittungene i nabolaget som går på epleslang, men mafiaen som skal selge frukten på svartebørsen. Når parkene blir potetåkre. Jeg tror ikke det går så langt denne gang, men la oss ikke underslå at det er i den himmelretningen vi for øyeblikket seiler.
Skål for soldatene!
BT forteller at det nå blir øl for mannskapene i norske militærleire, og det er sannelig ikke en time for sent. Først og fremst, befalet i de samme leirene har badet i billig sprit i befalsmessene i årevis - og selv om disse nå etterhvert er underlagt «normale» regler tviler jeg på at norske befalsmesser har blitt tørrlagte. Den forskjellen mellom mannskaper og befal som eksisterte var dobbeltmoral.
Dernest har øl alltid vært en del av vår kultur, i England på tidlig 1700-tall drakk man i de større byene intet vann, bare øl eller sterkere saker. At man hadde alkoholproblemer bør ikke stikkes bort, men de hadde nok mer med at man også nesten druknet i billig gin (som tidvis kostet mindre pr volum enn øl). Kongen av Preussen rundt 1700 uttalte at han ikke stolte på soldater som startet dagen med den ufyselige kaffe-uskikken, og at øl hadde fungert i hans armé i århundrer. I den britiske marine fikk mannskapene daglige rasjoner av grog (blanding av rom, vann og sukker) helt frem til 1960-tallet. Eksemplene på at øl er en kulturdrikk som var full-integrert i samfunnet er utallige.
At man nå normaliserer også dette aspektet ved Forsvaret må bare bejubles. I den grad vi nordmenn har et uheldig forhold til øl, skyldes det hovedsaklig at det prises høyt, båndlegges hardt og utskjelles ofte. Det gjør det spennende, det gjør det macho, det gjør at man drikker proaktivt, og det gjør at man drikker sjeldnere men i langt større kvanta. Fremfor alt gjør det at nordmenn går berserk i baren når man har passert Ferder eller Svinesundsbrua.
En gang var det forskjell mellom avholdsbevegelse og totalavholdsbevegelse. De første var kategorisk kun mot sprit, mens de var for måtehold av øl og vin. Idag har vi kun totalavholdsbevegelser - selv om mange av oss egentlig er «avholds» eller måteholds uten egentlig å vite det.
Dernest har øl alltid vært en del av vår kultur, i England på tidlig 1700-tall drakk man i de større byene intet vann, bare øl eller sterkere saker. At man hadde alkoholproblemer bør ikke stikkes bort, men de hadde nok mer med at man også nesten druknet i billig gin (som tidvis kostet mindre pr volum enn øl). Kongen av Preussen rundt 1700 uttalte at han ikke stolte på soldater som startet dagen med den ufyselige kaffe-uskikken, og at øl hadde fungert i hans armé i århundrer. I den britiske marine fikk mannskapene daglige rasjoner av grog (blanding av rom, vann og sukker) helt frem til 1960-tallet. Eksemplene på at øl er en kulturdrikk som var full-integrert i samfunnet er utallige.
At man nå normaliserer også dette aspektet ved Forsvaret må bare bejubles. I den grad vi nordmenn har et uheldig forhold til øl, skyldes det hovedsaklig at det prises høyt, båndlegges hardt og utskjelles ofte. Det gjør det spennende, det gjør det macho, det gjør at man drikker proaktivt, og det gjør at man drikker sjeldnere men i langt større kvanta. Fremfor alt gjør det at nordmenn går berserk i baren når man har passert Ferder eller Svinesundsbrua.
En gang var det forskjell mellom avholdsbevegelse og totalavholdsbevegelse. De første var kategorisk kun mot sprit, mens de var for måtehold av øl og vin. Idag har vi kun totalavholdsbevegelser - selv om mange av oss egentlig er «avholds» eller måteholds uten egentlig å vite det.
Dette skremmer meg skikkelig
Da redningspakkene kom på bordet i midten av forrige uke, trodde jeg at det hele ville bremse opp og flate ut i en ukes tid eller så, for så enten å ta seg litt opp, eller starte et nytt, men mildere fall videre ned. Det som skjedde var at børsene gikk inn i et nytt stup. Det skremmer vannet av meg og peker mot full kollaps.
Poenget er at økonomer og børshaier og desslike er flokkdyr. Med noen ganske få unntak piler de etter hverandre som lemen. Når det er opptur kaster de seg alle på de samme aksjene - som av en eller annen grunn da stiger til himmels. Etterpå selvforklarer de det med at de er geniale børsanalytikere, men i bunn og grunn er det ofte konform gruppementalitet som ligger bak. De utviser like stor gruppementalitet når det går nedover også, og plutselig skal de alle selge seg ut samtidig - og nedover er forunderlig nok nettopp den veien det går.
I utgangspunktet er denne atferden bare litt småsjarmerende - nesten som sliterne på den brune puben på hjørnet, de treningsnarkomane eller andre med milde atferdsproblemer. Det som gjør det farlig er at børsspekulantene leker ikke bare med sine egne penger og sin egen helse - de leker med våre penger, våre hus og vår fremtid.
Årsaken til at jeg er skremt er at fiskestimen av børsanalyktikere ser nå ut til å «bestemt seg» for at denne krisen kommer til å utvikle seg til en full resesjon. Det kommer den også trolig til å gjøre, for børsspekulantenes profetier er vanligvis selvoppfyllende. Det skumle med en slik resesjon er at man har erfaringstall for hvor dyp den skal være og hvor lenge den skal vare. Det vil si at børsgenienes penger ikke pipler frem igjen før vi har hatt høy arbeidsløshet i 18 måneder, før boligprisene har halvert seg ... før alle indeksene deres viser at vi har vært tilstrekkelig gjennom en resesjon. Dette er også en kollektiv vrangforestilling, men børshaiene tenker ikke logisk, de fungerer etter en diger samling med snusfornuftige tommelfingerregler, og de sier at nå er det resesjon, så salt ned pengene og vent til alt har gått tilstrekkelig til helvete før du henter dem frem igjen. ... Selvoppfyllende vrøvel er fremdeles selvoppfyllende.
Så spenn fast sikkerhetsbeltene, dette kommer til å bli en turbulent tur.
Poenget er at økonomer og børshaier og desslike er flokkdyr. Med noen ganske få unntak piler de etter hverandre som lemen. Når det er opptur kaster de seg alle på de samme aksjene - som av en eller annen grunn da stiger til himmels. Etterpå selvforklarer de det med at de er geniale børsanalytikere, men i bunn og grunn er det ofte konform gruppementalitet som ligger bak. De utviser like stor gruppementalitet når det går nedover også, og plutselig skal de alle selge seg ut samtidig - og nedover er forunderlig nok nettopp den veien det går.
I utgangspunktet er denne atferden bare litt småsjarmerende - nesten som sliterne på den brune puben på hjørnet, de treningsnarkomane eller andre med milde atferdsproblemer. Det som gjør det farlig er at børsspekulantene leker ikke bare med sine egne penger og sin egen helse - de leker med våre penger, våre hus og vår fremtid.
Årsaken til at jeg er skremt er at fiskestimen av børsanalyktikere ser nå ut til å «bestemt seg» for at denne krisen kommer til å utvikle seg til en full resesjon. Det kommer den også trolig til å gjøre, for børsspekulantenes profetier er vanligvis selvoppfyllende. Det skumle med en slik resesjon er at man har erfaringstall for hvor dyp den skal være og hvor lenge den skal vare. Det vil si at børsgenienes penger ikke pipler frem igjen før vi har hatt høy arbeidsløshet i 18 måneder, før boligprisene har halvert seg ... før alle indeksene deres viser at vi har vært tilstrekkelig gjennom en resesjon. Dette er også en kollektiv vrangforestilling, men børshaiene tenker ikke logisk, de fungerer etter en diger samling med snusfornuftige tommelfingerregler, og de sier at nå er det resesjon, så salt ned pengene og vent til alt har gått tilstrekkelig til helvete før du henter dem frem igjen. ... Selvoppfyllende vrøvel er fremdeles selvoppfyllende.
Så spenn fast sikkerhetsbeltene, dette kommer til å bli en turbulent tur.
Forsøker McCain å redde stumpene av sitt omdømme?
Jeg så denne videoen flere steder, blant annet hos VG, og innholdet forundret meg. Én ting er at McCain ikke klarer å roe ned tilhengerne sine når man har egget dem opp som Republikanerne har gjort. Det er jo ikke helt ukjent at endel av de republikanske lederne har en utpreget dobbeltmoral, hvor de selv er langt mer liberale enn slik de utad fremstår for å vinne støtte på høyresiden i politikken.
Det som imidlertid er langt mer interessant, er at McCain kanskje har innsett at slaget er tapt - ja kanskje dobbelt tapt. For det første ser han ut til å tape presidentvalget, men dernest har han også tapt sitt renomé som en «straight talker» og en «maverick» og en «campaign reformer». Kanskje er dette bare McCain som forsøker å redde stumpene av sitt gamle image.
Det som imidlertid er langt mer interessant, er at McCain kanskje har innsett at slaget er tapt - ja kanskje dobbelt tapt. For det første ser han ut til å tape presidentvalget, men dernest har han også tapt sitt renomé som en «straight talker» og en «maverick» og en «campaign reformer». Kanskje er dette bare McCain som forsøker å redde stumpene av sitt gamle image.
lørdag 11. oktober 2008
Palins maktmisbruk føyer seg inn i et mønster
Så er det også offisielt: Sarah Palin misbrukte guvernørstillingen sin da hun sparket sikkerhetskommisjonæren Walt Monegan etter at han ikke ville sparke Palins tidligere svoger Mike Wooten etter en skilsmisse som er blitt beskrevet som 'messy'. Det er temmelig mange og pikante detaljer i dette dramaet, som kunne vært hentet ut fra en såpeopera. Men la oss hoppe over dem og til kjernen i saken: Palin blandet sammen private familieinteresser og sin guvenørstilling.
Det er mye man kan utlede av dette. Politisk press har nettopp vært kjernen i sakene der et lite dusin statsadvokater ble sparket - etter sigende fordi de ikke ville reise saker mot demokrater for valgfusk. Det var ikke det at demokratene hadde fusket, det var mer et spørsmål om å skape medieblest om at de kanskje hadde gjort det. Så kunne parti-TV-kanalene skrike opp: «Se, demokratene er like ille til å valgfuske! Det må være noe bak når det skjer så mange steder samtidig.» Noen kastet seg nok på oppgaven med liv og lyst, de fleste subbet vel med beina og jattet med uten egentlig å gjøre noe, mens noen få statsadvokater levde ikke opp til forventningene og ble sparket. Likheten med Palin-saken er politisk press fra høyeste hold, og sparken til de som prinsippfast nekter å la den skulte politiske agenda gå foran landets lover.
Saken minner om en annen sak også. Som ordfører i Wasilla spurte Sarah Palin den lokale bibliotekaren om hva hun ville gjøre dersom hun ble bedt om å fjerne bøker fra biblioteket. I hodene på høyresiden av det republikanske partiet er det temmelig mange bøker som oppfattes som fordervelige, og som ikke burde slippes løs på befolkningen og spesielt ikke på forsvarsløse barn og ungdommer. Dessuten plager det dem ekstra at det gjøres for statens penger. Men bibliotekarer er vanligvis prinsippfaste personer, så Palin fikk bare høflige med særdeles bestemt nei som svar. Og så fikk bibilotekaren sparken. Det hører med til saken at Palin måtte snu i saken og ta tilbake bibliotekaren. Det hører også med til saken at ingen bøker ble fjernet, og Palin i ettertid hevder hardnakket at det kun var retoriske spørsmål om bokfjerning og at hun ahhldri faktisk ønsket å fjerne bøker fra bibliteket. Javisst.
På et dypere nivå handler det om en fundamental forakt for loven. Rett nok er republikanerne et lov-og-orden-parti, men i stadig økende grad er loven noe som hovedsaklig gjelder de andre, de man ikke liker, de som gjør noe galt. Den gjelder egentlig ikke en selv, i hvert fall ikke når man er satt til å håndheve den og den kan jo umulig gjelde når den kolliderer med det som er Det Rette ... sånn som å fjerne smusslitteraturen fra det lokale biblioteket.
Det er denne asymmertrien i hvordan man forholder seg til loven som jeg har store problemer med: «dere» må følge den under prinsippet om «zero toleranse», mens «vi» må jo ha litt spillerom og se på lovens intensjon. Det medvirker til å banke kiler inn i det amerikanske samfunnet og åpner for den kløft mellom republikanere og demokrater. Dersom de driver det for langt nok, kommer samfunnet der til å revne, men mer om det senere.
Kommer Sarah Palin til å ta politisk skade av dette. Egentlig ikke, for på høyresiden i politikken i USA er det ikke spørsmål om hva du har gjort eller ikke, men hvem du fremstiler deg som. I den kretsen treffer Palin innertier. Det skader henne blant uavhengige og demokrater, men i hennes egen maktbase betyr det lite. Jeg vil heller forvente å se sterke fordømminger av de som har kommet med denne rapporten.
Les mer om det fra Dagbladet, VG og Aftenposten.
Det er mye man kan utlede av dette. Politisk press har nettopp vært kjernen i sakene der et lite dusin statsadvokater ble sparket - etter sigende fordi de ikke ville reise saker mot demokrater for valgfusk. Det var ikke det at demokratene hadde fusket, det var mer et spørsmål om å skape medieblest om at de kanskje hadde gjort det. Så kunne parti-TV-kanalene skrike opp: «Se, demokratene er like ille til å valgfuske! Det må være noe bak når det skjer så mange steder samtidig.» Noen kastet seg nok på oppgaven med liv og lyst, de fleste subbet vel med beina og jattet med uten egentlig å gjøre noe, mens noen få statsadvokater levde ikke opp til forventningene og ble sparket. Likheten med Palin-saken er politisk press fra høyeste hold, og sparken til de som prinsippfast nekter å la den skulte politiske agenda gå foran landets lover.
Saken minner om en annen sak også. Som ordfører i Wasilla spurte Sarah Palin den lokale bibliotekaren om hva hun ville gjøre dersom hun ble bedt om å fjerne bøker fra biblioteket. I hodene på høyresiden av det republikanske partiet er det temmelig mange bøker som oppfattes som fordervelige, og som ikke burde slippes løs på befolkningen og spesielt ikke på forsvarsløse barn og ungdommer. Dessuten plager det dem ekstra at det gjøres for statens penger. Men bibliotekarer er vanligvis prinsippfaste personer, så Palin fikk bare høflige med særdeles bestemt nei som svar. Og så fikk bibilotekaren sparken. Det hører med til saken at Palin måtte snu i saken og ta tilbake bibliotekaren. Det hører også med til saken at ingen bøker ble fjernet, og Palin i ettertid hevder hardnakket at det kun var retoriske spørsmål om bokfjerning og at hun ahhldri faktisk ønsket å fjerne bøker fra bibliteket. Javisst.
På et dypere nivå handler det om en fundamental forakt for loven. Rett nok er republikanerne et lov-og-orden-parti, men i stadig økende grad er loven noe som hovedsaklig gjelder de andre, de man ikke liker, de som gjør noe galt. Den gjelder egentlig ikke en selv, i hvert fall ikke når man er satt til å håndheve den og den kan jo umulig gjelde når den kolliderer med det som er Det Rette ... sånn som å fjerne smusslitteraturen fra det lokale biblioteket.
Det er denne asymmertrien i hvordan man forholder seg til loven som jeg har store problemer med: «dere» må følge den under prinsippet om «zero toleranse», mens «vi» må jo ha litt spillerom og se på lovens intensjon. Det medvirker til å banke kiler inn i det amerikanske samfunnet og åpner for den kløft mellom republikanere og demokrater. Dersom de driver det for langt nok, kommer samfunnet der til å revne, men mer om det senere.
Kommer Sarah Palin til å ta politisk skade av dette. Egentlig ikke, for på høyresiden i politikken i USA er det ikke spørsmål om hva du har gjort eller ikke, men hvem du fremstiler deg som. I den kretsen treffer Palin innertier. Det skader henne blant uavhengige og demokrater, men i hennes egen maktbase betyr det lite. Jeg vil heller forvente å se sterke fordømminger av de som har kommet med denne rapporten.
Les mer om det fra Dagbladet, VG og Aftenposten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
