Det ultimate nederlaget

I Afghanistan er skal det ikke lengre skrives om volden, for da kan folk holde seg hjemme fra valget, må vite.

Jeg synes å huske for noen år siden at man skulle invadere og besette Afghanistan for å gi dem demokrati. Det skulle bli så fint, så. Taliban var bare noen fillete ekstremister med gamle våpen, og det skulle gå lett å detronisere dem. Siden den gang har volden bare økt, narkotikahandelen har eksplodert, og det flotte modelldemokratiet som dengang ble manet fram i visjonene til krigshisserne ser fremdeles ut til å ligge litt frem i tid.

I stadig økende grad blir det tydelig at man gjorde samme feilen i Afghanistan som i Irak: man hadde planer for å invadere, men stort lengre frem enn det hadde ingen egentlig tenkt. Den langsiktige strategien har syntes å være at «det ordner seg nok» - og hvis ikke får vi sende flere soldater slikt at Afghanistan endelig får ... eh fred og demokrati og frihet og sånt. Det virker planløst, tilfeldig og uten bakkekontakt.

Og nå kommer det ultimate signalet på hvilken retning høna sparker: Den demokratiske valgte (fnis) regjeringen vil nekte mediene å skrive om volden, for da holder man seg kanskje borte fra valgurnene. En parafrering med henvisning til en annen raskt råtnende situasjon er på sin plass som kommentar: «We had to suspend that democracy to save it».