Norge - verdens navle

Jeg må fnise over fokuset i VG denne saken har fått i norske medier (Dagbladet er litt bedre), men egentlig burde jeg heller gråte. Hele den peruvianske regjeringen går av på grunn av korrupsjon, og her i Norge er den hovedvinklingen på dette at et norsk firma er involvert. Det er så lokalavisaktig. Nyheten er ikke så viktig, bare nordmenns deltakelse - og om det ikke er noen nordmenn involvert, så er det ikke nyhetsverdig. Jordskjev i Langtvekkistan? Da kan overskiften bli noe slikt som «Lise (19) i nabolandet merket ingenting».

Litt ekstra urovekkende er det at Erik Solheim også ser ut til å være del av dette problemet, for ha sier «Det kan være et godt tegn, uten at jeg kjenner den innenrikspolitiske situasjonen.» Det er en generell uttalelse som sier noe slikt som at vi bryr oss om korrupsjon men ikke om Peru, og derfor høres det ut som en bra nyhet.

Det er mange vinklinger som er både interessante og viktige, og som ville hjelpe med å forstå verden. Selv om det ikke er president Alan Garcia, men statsministeren som går av, må dette også være et nederlag for presidenten, som kommer fra samme parti: APRA. Dette regimet har vært en av de få gjenværende støttespillerne til USA i Latin-Amerika - verdensdelen som tidligere var USAs bakgård. At dette skjer nå, er kanskje en indikasjon på at det går nedover med USAs venner også der. Peru er også kanskje det landet som sammen med Colombia har stått i sterkest i opposisjon til Venezuelas karismatiske og uortodokse president Hugo Chavéz. Jeg har ikke nok kunnskap til å si hvilke andre vinklinger denne saken kan ha, men å ensidig å fokusere på hva den peruvianske korrupsjonssaken betyr for Norge omdømme er ... navlebeskuende.