Palins maktmisbruk føyer seg inn i et mønster

Så er det også offisielt: Sarah Palin misbrukte guvernørstillingen sin da hun sparket sikkerhetskommisjonæren Walt Monegan etter at han ikke ville sparke Palins tidligere svoger Mike Wooten etter en skilsmisse som er blitt beskrevet som 'messy'. Det er temmelig mange og pikante detaljer i dette dramaet, som kunne vært hentet ut fra en såpeopera. Men la oss hoppe over dem og til kjernen i saken: Palin blandet sammen private familieinteresser og sin guvenørstilling.

Det er mye man kan utlede av dette. Politisk press har nettopp vært kjernen i sakene der et lite dusin statsadvokater ble sparket - etter sigende fordi de ikke ville reise saker mot demokrater for valgfusk. Det var ikke det at demokratene hadde fusket, det var mer et spørsmål om å skape medieblest om at de kanskje hadde gjort det. Så kunne parti-TV-kanalene skrike opp: «Se, demokratene er like ille til å valgfuske! Det må være noe bak når det skjer så mange steder samtidig.» Noen kastet seg nok på oppgaven med liv og lyst, de fleste subbet vel med beina og jattet med uten egentlig å gjøre noe, mens noen få statsadvokater levde ikke opp til forventningene og ble sparket. Likheten med Palin-saken er politisk press fra høyeste hold, og sparken til de som prinsippfast nekter å la den skulte politiske agenda gå foran landets lover.

Saken minner om en annen sak også. Som ordfører i Wasilla spurte Sarah Palin den lokale bibliotekaren om hva hun ville gjøre dersom hun ble bedt om å fjerne bøker fra biblioteket. I hodene på høyresiden av det republikanske partiet er det temmelig mange bøker som oppfattes som fordervelige, og som ikke burde slippes løs på befolkningen og spesielt ikke på forsvarsløse barn og ungdommer. Dessuten plager det dem ekstra at det gjøres for statens penger. Men bibliotekarer er vanligvis prinsippfaste personer, så Palin fikk bare høflige med særdeles bestemt nei som svar. Og så fikk bibilotekaren sparken. Det hører med til saken at Palin måtte snu i saken og ta tilbake bibliotekaren. Det hører også med til saken at ingen bøker ble fjernet, og Palin i ettertid hevder hardnakket at det kun var retoriske spørsmål om bokfjerning og at hun ahhldri faktisk ønsket å fjerne bøker fra bibliteket. Javisst.

På et dypere nivå handler det om en fundamental forakt for loven. Rett nok er republikanerne et lov-og-orden-parti, men i stadig økende grad er loven noe som hovedsaklig gjelder de andre, de man ikke liker, de som gjør noe galt. Den gjelder egentlig ikke en selv, i hvert fall ikke når man er satt til å håndheve den og den kan jo umulig gjelde når den kolliderer med det som er Det Rette ... sånn som å fjerne smusslitteraturen fra det lokale biblioteket.

Det er denne asymmertrien i hvordan man forholder seg til loven som jeg har store problemer med: «dere» må følge den under prinsippet om «zero toleranse», mens «vi» må jo ha litt spillerom og se på lovens intensjon. Det medvirker til å banke kiler inn i det amerikanske samfunnet og åpner for den kløft mellom republikanere og demokrater. Dersom de driver det for langt nok, kommer samfunnet der til å revne, men mer om det senere.

Kommer Sarah Palin til å ta politisk skade av dette. Egentlig ikke, for på høyresiden i politikken i USA er det ikke spørsmål om hva du har gjort eller ikke, men hvem du fremstiler deg som. I den kretsen treffer Palin innertier. Det skader henne blant uavhengige og demokrater, men i hennes egen maktbase betyr det lite. Jeg vil heller forvente å se sterke fordømminger av de som har kommet med denne rapporten.

Les mer om det fra Dagbladet, VG og Aftenposten.