De er så ufattlige lette å gjennomskue

For få dager siden stod bank-kaksene med godt innøvd panikk og redsel i blikkene og tryglet om å bli reddet - noe de ble med dine og mine skattekroner. Nå er de tilbake i gamle vaner igjen, og subber somlende med føttene fremfor å sette ned sine egne renter etter at styringsrenten ble senket. De ble selv reddet, men å forsøke å strekke ut en hjelpende hånd til andre ... neeeei ... slikt krever evne til medlidenhet og empati. Så mye for å lære noe. De er ikke helt alene i denne adferden. Da matmomsen ble satt ned, så gikk ikke prisene like mye ned, når oljeprisen gikk ned, så gikk ikke bensinprisen like mye ned.

De er flinke til å være raske med å sette prisene opp, men de slumser litt halvfraværende med å huske på å justere dem ned når råvarer, skatter og styringsrenten går ned. Men det aller verste og mest fornærmende er egentlig at de tror vi ikke merker det, og at de later som de blir indignert og såret når vi påpeker det.

Kanskje burde vi latt bankene gått overende, så de kunne ha lært. Men læringsmessig ville det vært fånyttes, for disse menneskene kommer ikke til å lære noe, de kommer til å fôre seg feite og gode på andres surt opptjente midler enten det kommer redningspakker eller ikke. Så redningspakkene er bare ekstra bonus-feitekurer for finansakrobatene som allerede har mest. La heller bankene gå under ved egen inkompetente hjelp, og bruk pengene på å støtte folk direkte. Dessverre ville det vel ikke avhjelpe noe, for liksom med rotter og kakkerlakker er det nettopp de ekleste og grådigste blant oss som også har det sterkeste selvoverlevelsesinstinktet.